Å prøve å ikke ha en møkkadag

I dag har ikke helt vært dagen.

Det startet med at bussen til jobb kjørte akkurat når jeg og Pus kom fram til døra. Det er ikke en stor krise, men det må nevnes at jeg svømmer i depresjon for tiden, så det føltes som en kjempekrise.

Jobben gikk forsåvidt greit. Jeg var der i to og en halv time følt jeg avspaserte resten av dagen.

Ettersom jeg var ferdig på jobb så tidlig, fikk jeg tid til å stikke til legen for å ta en blodprøve legen klarte å rote til i forrige uke. Jeg timet besøket til det sekundet hele legekontoret tok lunsj. Så da ble det en halv time å vente.

Noget senere åpner de døra til resepsjonen, og jeg går inn for å registrere min ankomst. De spør hvor lenge siden jeg tok medisinen min. Da jeg svarte at jeg tok den i dag tidlig, som vanlig, fortalte de meg at akkurat denne blodprøven måtte tas en dag jeg ikke har tatt medisin. Jeg setter virkelig pris på at jeg får beskjed om sånt, gjerne første gangen de skal ta denne blodprøven, og ikke tredje gangen jeg prøver å ta den.

Ganske ekstra nedstemt stikker jeg for å handle. Handling går greit, selv om posen hadde litt mer Comfort Food enn den burde. Jeg finner ut at buss er uaktuelt, og å gå er uaktuelt, så jeg ringer taxi. Og gir taxien feil adresse. Ved andre forsøk gir jeg riktig adresse, men da må jeg vente en evighet på taxi, for den taxien jeg skulle få hadde meldt inn bomtur og tatt et nytt oppdrag.

Nå skal jeg slutte å klage.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Livet generelt, Psyke

Den store hestekrisen

I nyhetene i det siste har det vært mye snakk om at det er funnet hestekjøtt i diverse matvarer som kun skal inneholde storfekjøtt.

Jeg må først si at jeg er veldig, veldig imot at produsenter tilsetter andre ting enn det innholdsfortegnelsen sier. Jeg mener at man skal være klar over hva man spiser. Dette er ekstremt viktig, for mat i dag inneholder så mye skit uansett, at den i hvert fall ikke skal inneholde ting man ikke vet den inneholder. Hvis dere forstår hva jeg mener. Kort oppsummert, jeg mener sterkt at man skal vite hva man putter i munnen.

På den annen side syns jeg denne saken har blitt vinklet til at hestekjøtt er noe ekkelt, noe urent, noe man ikke bør spise. Dette er helt feil! Jeg fant en ytrefilet av hest (eller, en bit av en ytrefilet, i hvert fall), og måtte jo prøve hest nå som jeg har hørt så mye drama om hvor fælt hestekjøtt er. Jeg må si at jeg ble veldig positivt overrasket. Hestens ytrefilet er meget mør, og har mer smak enn oksekjøtt. Jeg fikk det billigere enn okseytrefilet i tillegg. Det smaker ikke veldig annerledes enn okse, men kjøttsmaken er sterkere. Så mest sannsynlig kan man bruke hest til det meste man bruker okse til.

Jeg stekte fileten som biff i stekepanne, og laget en veldig plain form med fløtegratinerte poteter. Og det var så godt! Jeg rangerer hestekjøtt på tredjeplass på min personlige kjøttliste, rett under elg og sau. Definitivt verdt en smak, om du ikke har noen prinsippsaker som hindrer deg i å spise det.

Legg igjen en kommentar

Filed under Mat

Depresjon

Nå er jeg i en sånn sirup-treig periode igjen. Depresjonen er på en liten visitt igjen.

Jeg vet jo at januar og februar er dustemåneder der jeg oftere enn ikke er deprimert, i varierende grad. Men nå er jeg jo kvitt angsten, så da burde jeg jo ikke bli deprimert. Jeg har jo ny leilighet, en stabil jobb, et fantastisk jobbmiljø, verdens fineste og beste kjæreste, men allikevel havner jeg i det mørke hølet der jeg ikke får gjort noe som helst. Eller, jeg får jo gjort noe, men å starte med noe vettugt er vanskelig.

Heldigvis er jeg kun lett deprimert akkurat nå. Dette gjør at jeg har problemer med å gjøre hverdagslige ting, men med litt stå-på-vilje og kanskje litt oppmuntring får jeg til det meste. Men overskuddsenergi? Ikke faen!

Kommer jeg meg først på jobb, får jeg gjort masse. På jobb, vel og merke, men dette beviser at jeg har energi. Det er bare det at når sofaen roper, er det vanskelig å ikke høre etter. Og da er det vanskelig å komme seg opp av den igjen. Jeg har også en smule ryggproblemer for tiden, men fysioterapeuten sier at det mest sannsynlig vil gå over når jeg har trent en stund. Men det hjelper meg ikke å komme meg opp av sofaen, for å si det sånn!

Og så ser jeg rundt meg, og ser problemområder. Under pulten min (kjøkkenbordet) er det en haug med ting som må pakkes ut og sorteres. Kjøkkenet må ryddes og vaskes, og jeg trenger en bra plass jeg kan lagre både strikketøy og metafysikkting. Og gulvet trenger en rydd, så jeg får vasket det. Ngh.

«Burde» er vel lykkens verste fiende. En av de verste fiendene, i hvert fall.

Må understreke at jeg ikke skulker jobb, selv om det er mandag og mellom 0800 og 1300. Jeg avspaserer etter helgejobb.

Legg igjen en kommentar

Filed under Psyke

Den Uendelige Reisen

…i hvert fall føles det sånn.

I morgen skal jeg på påskeferie. Da skal jeg til Mamma som bor en time unna Göteborg. Jeg reiser fra Trondheim. Med tog.

Det betyr en reisetid på omtrent 12 timer, det.

Jeg kan ikke si jeg gleder meg til reisen, akkurat.

Sånn som det ser ut nå, blir det først buss fra Trondheim til Berkåk. Det har jo regnet så mye at det har rast på jernbanen, så det går ikke tog. Jeg misliker å sreise langt i buss, og jeg avskyr Berkåk. Jeg har rett til å avsky plassen, ettersom jeg har gått på skole der i nesten to år (for mye!). Så går toget til Hamar, hvor jeg sliter skikkelig om toget blir et kvarter forsinket. Deretter blir det et siste togbytte på Oslo S, hvor jeg hiver meg på Sverigetoget og tøffer nesten helt til Göteborg. Og så er jeg fremme. Endelig.

Jeg gleder meg til påskeferien! Det er altfor lenge siden jeg var på besøk til Mamma sist, og nå har hun fått seg tre nye hunder! Og de er så fine! Og i tillegg trenger jeg å komme meg ut av Trondheim en tur. Hele byen har hatt et nedtrykt preg over seg kjempelenge, og jeg er lei. Jeg er lei av bikkja til naboen og all trafikken som oppstod i fellesgangen etter de fikk kreket. jeg er lei av å høre alt naboen gjør på dass når jeg er på kjøkkenet. Jeg er lei av været som faenmeg nekter å bestemme seg for om det er vår eller vinter, eller sol eller regn. Jeg er lei av AtB og 40 minutter bussing hver dag som kunne ha vært 15-20 minutter kjøring. Jeg er lei folk som forventer ting av meg. Jeg er rett og slett lei.

Akkurat nå hadde jeg ikke hatt noe imot å flytte et annet sted, men da må jeg jo ditche drømmejobben, og det er bare dumt. Nå som jeg har fått en fot innenfor, er det teit å bare stikke, særlig ettersom det er såpass mange som sikler etter jobben min.

Men nå snakker jeg om reisen min. Jeg har ennå ikke fått pakket bagasje, men det tar ikke så innmari lang tid. Jeg må finne ut hva jeg skal lage som togdigg, for jeg må jo ha mat. Jeg må lade alt av elektronikk jeg skal bruke på reisen – mobilen, DSen, PCen og kameraet – og jeg må ha med ladere til alt. Klær også.

Jaja, bare å pakke, det.

Legg igjen en kommentar

Filed under Ferie!, Livet generelt

Veien til Førerkortet

Bilde lånt fra weheartit.com

Jupp, nå er det vel på tide å tenke på førerkort, nå som jeg straks ikke er 25 år lenger. Les videre

Legg igjen en kommentar

Filed under Veien til førerkortet